| |
|
HISTORIE
Det begynte med romerne
Lavendel har sin opprinnelse i Sør-Frankrike og landene som grenser til Middelhavet i vest, og har sannsynligvis vært benyttet i tusenvis av år.
Det var romerne (500fKr – 500eKr) som sørget for å spre den i Europa. De tok med seg frø og stiklinger av planter som var viktige for soldatenes helse, og lavendel verdsatte de høyt på grunn av de antiseptiske egenskapene og for at den ga en følelse av velvære.
SPA for 2000 år siden
Romerne var flinke til å bruke velduftende planter i det vi kan kalle fortidens spa. Spa er forkortelse for Sanus Per Aquam, som betyr helse gjennom vann. Romerne bygget svære badeanlegg, eller termer som de også ble kalt. Noen av termene var enorme, og de største hadde plass til 1500 mennesker. Ved siden av mange slags bad, f eks dampbad og varme og kalde bad, var det mulighet for massasje. Badeanleggene hadde også plass til trimrom, bibliotek, botaniske hager og kantiner.De omga seg med alt som var vakkert, i de høye lyse rommene var det marmor og mosaikk, malerier og statuer. Badeanleggene var endel av dagliglivet, og romerne tilbrakte mangfoldige timer der. Anleggene var et for trening, avslapning og velvære. Her kunne de lese og studere, og dessuten var det sosialt; de møtte andre og pratet og diskuterte.
Det var vanlig å tilsette urter i badevannet, og romerne kjente godt til lavendelens egenskaper. Lavendel i badevannet var bl a muskelavslappende.
De visste at dufter har betydning for vår sinnsstemning, og at lavendel var beroligende og balanserende.
Det var også mest sannsynlig romerne som ga lavendelen dens navn. Lavendel stammer enten fra lavare som betyr å vaske eller fra livendula som betyr blålig, blågrå.
Romernes spa-kultur og deres form for velvære og forebyggende tiltak, er nå på vei inn i vår egen hverdag.
Spa er blitt populært, folk har mer tid og råd til egenpleie, og det dukker stadig opp flere spa- og velværesentre.
England
I England har de satt pris på lavendel i mange hundre år, og den var en kjent og kjær staude i engelske hager.
”Hvem vil kjøpe lavendelen min?” var et kjent utrop i Bucklesbury, et urtemarked i London på 1500-tallet. Lavendel ble brakt fra urtegårdene på landet inn til byen, og de konkurrerte om å selge den. Folk strødde tørkete lavendelplanter på golvet for å holde insekt borte og for å skjule dårlig lukt. De laget te av blomstene og brukte den medisinsk. I middelalderen mente de også at den beskyttet mot onde ånder.
Lavendel var svært populær hos kvinner som brukte den som parfyme, til toalettvann, i potpurri og i dufteposer. |
| Dronning Elisabeth I var intet unntak; det var allment kjent at den var hennes favoritt. Hun simpelthen elsket duften og smaken av lavendel, og omga seg med den på alle måter. Hun lavendelté med honning, hun foretrakk lavendel framfor rosmarin til lammekjøtt, og på det kongelige hoff ble det laget lavendelkonsentrat. Hennes kvinnelige tjenere hadde tørkete blader og blomster i falden på skjørtene sine, slik at det ble en liten søt eim når de svinset rundt sin dronning. |
 |
Trolig skjulte de endel andre dufter, for i middelalderen var de langt fra like renslige som romerne...
Frankrike. Forskjellen på lavendel og lavandin.
Før de begynte å dyrke lavendel i Frankrike, vokste den vilt oppe i fjellene, især i Provence omkring Mont Ventoux. Lavendel ble etterhvert hovedingrediens i parfymeindustrien rundt parfymebyen Grasse.
I 1920-årene kom 90% av oljeproduksjonen fra viltvoksende lavendel - både Lavendula Augustifolia og Lavendula Spica. Sistnevnte blir nå lite dyrket i Frankrike pga at den sterke lukta av kamfer er for sterk i parfyme. I 1950-årene oppdaget de en lavendelbusk som ga mer olje enn andre. Denne spesielle planten var et resultat av pollinering av forskjellige ville lavendelplanter ved hjelp av bier og andre insekt.
Slik begynte franskmennene å dyrke lavandin(lavandula x intermedia), som er en hybrid mellom ekte lavendel og spiklavendel. Lavandin gir opptil 7 ganger mer eterisk olje enn viltvoksende lavendel. 90% av all lavendel som dyrkes i Frankrike idag er lavandin. Den brukes mest i industrien, til toalettartikler som såper, vaskepulver ol. Blomstene fra lavandin blir brukt i små dufteposer.
Selv om ekte lavendel helt klart er den beste terapeutiske oljen, kan lavandin også brukes innen aromaterapi. Den har ikke like mange terapeutiske egenskaper, men med sitt høye innhold av kamfer bruker mange aromaterapeuter lavandin i behandling av muskelspenninger, sirkulasjons- og luftveisproblemer.
Rene-Maurice Gattefosse
Den franske kjemikeren Rene-Maurice Gattefosse er også berømt for å ha oppdaget lavendelens legende egenskaper ved brannsår. En dag på laboratoriet i en parfymefabrikk, brente han handa si stygt. En beholder med ren lavendelolje sto like ved, og han dyppet impulsivt handa ned i den. Dette lindret smerten, og han ble overrasket over hvor fort og fint såret grodde; det ble ingen arr.
Gattefosse introduserte navnet aromaterapi i 1928
|
Lavendel langt nord
Pga vårt harde klima er ikke lavendel like vanlig her i Norge som lenger sør i Europa. Men den vokser her også; den trenger bare litt mer omsorg for å overleve den kaldeste årstiden, iallefall lenger nord i landet.
Her i Norge var lavendel en kjent urt i klosterhagene i tidlig middelalder. Klostrene forsvant med svartedauden, og det gjorde en del av hagefloraen også. |
En ny hageflora kom tilbake midt på 1500-tallet, og lavendelblomst og –blad, enten alene eller sammen andre urter, ble senere brukt i folkemedisinen som te mot hoste, migrene, reumatiske smerter og mageproblem. Det ble også laget tinktur av den som ble benyttet mot epilepsi og svimmelhet.
Idag er vel lavendel mest kjent hos oss som en viktig ingrediens i parfymer, såper og badeartikler. De fleste forbinder den kanskje med en feminin duft, men faktisk brukes det mer lavendel som ingrediens i parfymeprodukter for menn enn for kvinner! |
 |
Idag blir lavendel dyrket kommersielt i mange land, især Frankrike, England, Australia og USA.
|
|
 
|
|
